Side sist lørdag har jeg vært på speiderleir på Vegårtun som er Misjonsforbundets leirsted på Vegårshei. Det var en regional leir for speidergruppene på sørlandet, men noen andre grupper hadde sneket seg med. Jeg satt i leirkomiteen og hadde vært med å planlegge den, så det var gøy å se at alt fungerte.
Jeg bodde selvsagt inne i det gule huset (for de som er kjent). Hvorfor være ute når man kose seg inne… men var sammen med Bjølsen NmU som jeg var hovedleder for frem til jeg flyttet til Arendal. Det var en merkelig gjensynsglede som dukket opp i meg da jeg traff dem igjen. De ungene har klaget og ergret meg til de grader, men allikevel var det godt å se dem igjen.
Leiren var lagt opp ganske standard, med vanlige speideraktiviteter. Det største høydepunktet for hele leiren var ”Ta sjansen”, som vi hadde lagt opp på samme måte som i Holmenkollen. Det var bygget en rampe som båtene stod på og den raskeste båtføreren som ringte i en bjelle ute på vannet vant.
Bjølsen hadde ikke laget en båt på forhånd, men jeg synes at vi trengte en. Så vi tok matvogna vår, som er en avisvogn som er ”gitt” av postvesenet i Oslo. Surret fast et bannslukningsapparat på håndtaket og vips, så hadde vi en båt. Jeg hadde sett på et program på Discovery at det var en enorm kraft i disse apparatene så jeg synes det virket som en god ide.
Alle de andre båtene var også ganske bra, men Bjølsen… Da rampen ble frigjort trykket Amalie ,som var fører av båten, håndtaket i bunn. Dette førte til at hele plassen ble røyklagt og alle tilskuerne flyktet i panikk. Det var et stort øyeblikk.
Jeg var ”speaker” og stod på en øy litt på utsiden, og derifra var det som en rakett startet og tok av, et vakkert skue med andre ord.
Ellers var det også en bra uke og det var hyggelig å treffe speidervenner igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar