Gal manns kjøring

I Agderposten i går leste jeg om en kar som hadde havnet 80 meter fra veien i bilen sin, det fikk meg til å tenke på noen av mine bilturer som bare på grunn av flaks ikke har endt med et evig liv i himmelen.

Jeg regner med at disse sakene ikke blir sendt videre til noen politimyndighet. Tom påstod en gang at han glatt kjørte fra meg på 0-100 km/t. Dette måtte vi selvsagt teste ut, og den mest naturlige plassen vi kom på var i Torsbudalen i Arendal. Her er det for de lommekjente 40 sone og kun et kjørefelt i hver retning. Jeg fikk uheldigvis lov til å kjøre i feil fil, og i og med at veien svinger litt var det ekstra skummelt. Vi hadde en kar som startet oss av sted og vi spant av sted. Det var galskapkjøring som vi ble enige om å aldri gjøre igjen. Tom slo meg med en billengde…Han hadde en Opel Tigra som hadde en mye større motor enn min Nissan 100 NX, så det skulle jo bare mangle

En annen gang skulle vi til Grimstad og bestemte oss naturlignok for å kappkjøre. Jeg tok en god ledelse. Lå i 170 km/t på E-18. Da ser jeg en rød kule i speilet som nærmer seg fort og kjører forbi. Det var Tom som passerte meg i 200 km/t. Syden for en bil det var.

I min Opel Corsa klarte jeg å sovne en gang jeg og Olav hadde vært å malt i Froland. Jeg voknet av at to av dekkene eksploderte da jeg var på vei ut i en steinrøys. Klarte heldigvis å hive meg inn på veien igjen, men måtte kjøre på et flatt dekk med knust felg til byen (hadde bare et reservedekk med meg)

I Corsan som var min første bil opplevde jeg også å stå på stive hjul forbi en Elg. Den var så nærme bilen at jeg kunne dratt den i skjegget.