Jomfrubloggingen

Jeg har tenkt lenge på om jeg skal begynne å skrive en weblogg, men som oftest har jeg kommet til at det tar altfor mye tid, men det var før jeg flyttet hjem til Arendal. Her går alt i et litt roligere tempo enn i Oslo som var mitt bosted i nestet fire år. Jeg kalte aldri Oslo hjem, fordi det er det alltid Arendal som vil være.

Som sagt, så er det mindre som skjer i Arendal enn i Oslo. Jeg skal ikke påstå at jeg er den som oppsøker sosiale sammenkomster i desperat frykt for å være alene, men jeg liker å ha muligheten til å tilbringe tid med venner og kjente. Her i Arendal har jeg riktignok noen skikkelig gode venner, men de kan telles på en hånd.

Generelt kan man si at det er svært få mennesker i denne byen mellom 20 og 30 år. Det merkes, og jeg opplever at ganske stort savn etter menigheten jeg gikk i Oslo. Det var Bjølsen Misjonsmenighet for de som skulle lure på det.

Men den nytter jo ikke å klage.

I tiden etter jeg har flyttet til Arendal har det skjedd mye bra også.
Jeg har leid meg en leilighet i gamle Arendal kommune som jeg trives veldig godt i. Den ligger på Songeheia, som er kun en hei fra der jeg vokste opp. Den var umøblert da jeg flyttet inn, så jeg var nødt til å kjøpe litt møbler i tillegg til det jeg hadde.


Jeg har hengt mye hjemme hos Tom og Marit. I tillegg henger jeg en del med Kjetil og Lise. Der blir jeg vartet godt opp og det setter jeg utrolig pris på. Jeg jobber jo i tillegg sammen med Tom, så vi er sammen en god del timer i løpet av et døgn.

Vi har også en bibelgruppe som fungerer ganske så bra. Den består i tillegg til Tom, Marit, Kjetil, Lise og meg av Charlotte, Øystein og Kristian.

Så alt i alt er livet ganske bra her i byen - skulle bare hatt ei dame.